Kirkens "apostoliske trosbekjennelse", som er satt sammen av ulike elementer fra Det nye testamente, gir en kort oversikt over det sentrale i kristen tro. Under finner du trosbekjennelsen i uthevet skrift, og i hvert avsnitt forsøker jeg å forklare hva som menes med formuleringen som brukes. Har du spørsmål eller innspill i forhold til dette, må du gjerne sende en mail eller en SMS.



Trosbekjennelsen går sånn:

Jeg tror på Gud Fader,
Jesus omtaler Gud mange steder som ”far” eller ”pappa” (”fader” i gammel oversettelse). Dette er et bilde på Guds forhold til Jesus og til alle mennesker. Jesu bruk av dette bildet uttrykker troen på en omsorgsfull og nær Gud. I det samfunnet som Jesus levde i, var faren den som forsørget og beskyttet familien. Slik kan farsbildet si oss noe viktig om Gud. Samtidig finner vi også kvinnelige bilder om Gud i bibelen (se for eksempel Lukas 15,8-10). Når Gud omtales som "fader", betyr det derfor ikke at Gud er mann. Ulike bilder og sammenligninger kan derimot vise oss ulike sider av Gud.

den allmektige,
At Gud har all makt, kan kanskje være vanskelig å tro på. Mange stiller spørsmålet: ”Hvordan kan vi tro på en allmektig Gud når vi ser all lidelsen i verden? Dette er et spørsmål som vi ikke blir ferdige med. Enkle forklaringer på verdens lidelse kunne kanskje gjøre verden forståelig for oss, men det fjerner ikke lidelsen. Samtidig uttrykker troen på at Gud har all makt et håp om at Gud en gang skal gripe inn og fjerne det onde.

himmelens og jordens skaper.
Poenget med skapelsesberetningen i starten av bibelen, er ikke at jorda ble skapt på sju dager, men at det er Gud som har skapt verden. Teologen Martin Luther sier: "Jeg tror at Gud har skapt meg og alle andre skapninger. Han har gitt meg kropp og sjel, øyne. ører og alle kroppsdeler, fornuft og alle sanser, og han opprettholder alt dette fremdeles". Bibelen forteller at Gud da han hadde skapt "så at det var godt".



Jeg tror på Jesus Kristus,
Jesus er navnet på det historiske mennesket som kristendommen tror er Guds sønn. ”Kristus” er gresk for ”Messias”, ”den salvede”. De første kristne ga Jesus denne tittelen fordi de forstod Jesus ut fra jødenes forventning om at Gud en gang skulle sende en redningsmann, en Messias, til Israelsfolket. Jesus benektet selv mange ganger at han var Messias, fordi han ikke ønsket at folk skulle tro at han var en krigerkonge som skulle kaste ut romerne fra Israel. Men vi kan kalle han Messias i betydningen av at han var en redningsmann, ikke politisk, men for hele livet vårt.

Guds enbårne Sønn,
”enbårne” betyr ”eneste fødte”. Jesus er altså Guds eneste sønn, og fullt og helt Gud. Dersom Jesus ikke var Guds sønn, var han en løgner og bedrager, og har ingen betydning for oss i dag.

vår Herre,
En av de første kristne bekjennelsene er at ”Jesus Kristus er Herre” (Se for eksempel Filipperbrevet 2,9-10). Dette uttrykker at Jesus har makt og autoritet over livet og verden. Jesus omtales i evangeliene også som venn, et mer likestilt begrep. Men for de første kristne, som levde i en svært usikker verden, uten politi, stat eller skole til å hjelpe dem, tror jeg nettopp det å bekjenne at Jesus var Herre over hele verden, uttrykte en stor trygghet.

som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd,
Unnfangelsen er når et barn blir laget. Kristendommen tror altså at Josef og Maria ikke lå sammen før Maria ble gravid. Det var Den Hellige Ånd, Gud som Ånd, som gjorde Maria gravid. At Gud er ”far” og Maria mor til Jesus, uttrykker et svært viktig poeng i kristendommen; at Jesus var fullt ut menneske og fullt ut Gud.

født av jomfru Maria,
Som vi hører om i jula, ble Jesus født under vanskeligere omstendigheter enn mange av oss andre. Når Gud slik har blitt menneske, har han også kjent på gleder og sorger som vi bærer på.

pint under Pontius Pilatus,
Fra 44 før Kristus til 70 etter Kristus var antikkens Israel kontrollert av romerne. Pontius Pilatus var guvernør innsatt av romerne for området Judea i år 26 til 36 etter Kristus. Jødene hadde ikke lov av romerne til å utstede dødsstraffer, og de jødiske lederne i Jerusalem førte derfor Jesus fram for romerne for at de skulle vedta dødsstraffen over ham. Ifølge Det nye testamente gikk Pontius Pilatus motvillig med på å korsfeste Jesus, etter press fra jødiske ledere og folkemengden. Under forhørene før dommen ble Jesus pisket, hånet og pint.

korsfestet, død og begravet,
Korsfestelse var en vanlig straff i romerriket, særlig for opprørere. Mange historikere mener at romerne, særlig etter Jesu velting av bordene i tempelet (Markus 11,15-19), så på han som en farlig opprører. Dette skjedde midt i jødenes påskefeiring (feiring av utgangen fra Egypt), og romerne var redde for at store folkemengder i Jerusalem skulle føre til opprør og bråk. Uansett årsak, ble Jesus korsfestet mellom to andre opprørere like utenfor Jerusalem. Evangelisten Johannes forteller at soldatene stakk Jesus i siden med et spyd, og at blod og vann kom ut (Johannes 19,34). Dette er tegn på at en person er død. Jesus ble så begravet i en grav som tilhørte en mann som het Josef av Arimatea.
Korsfestelsen er det viktigste som skiller kristendommen og islam. Islam tror at Jesus ble forvekslet med en annen, og at han dermed ikke ble korsfestet. Siden Jesu korsfestelse og oppstandelse er det meste sentrale for kristendommens tro på hvem Gud er, kan vi derfor ikke si at kristne og muslimer tror på den samme Gud.

fór ned til dødsriket,
Jødedommen på Jesu tid trodde at jordens overflate var flat, at himmelen med Gud og engler lå over oss og at dødsriket lå under oss. De døde ventet i dødsriket på at Gud skulle reise dem opp og dømme dem. Når trosbekjennelsen sier at Jesus var i dødsriket, er det et uttrykk for a han var virkelig død, på lik linje med alle andre.

stod opp fra de døde tredje dag,
Jesus ble korsfestet på fredag morgen, og gravlagt før sabbaten begynte fredag kveld. Jødene holdt lørdagen (sabbaten) hellig, og søndag var den første dag i uka. Denne dagen stod Jesus opp. Kvinnene som kom for å stelle liket av Jesus, fant graven tom.

fór opp til himmelen,
Etter å ha vist seg for disiplene flere ganger, viste Jesus seg for dem for siste gang på den dagen som kalles ”Kristi himmelfartsdag”. I tråd med jødenes nevnte verdensbilde, trodde de at Jesus forsvant opp til Gud rett over oss.

sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd,
At Jesus sitter ved Guds høyre hånd, betyr at Jesus er Guds hjelper.

skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.
Jesus snakker flere ganger i evangeliene om dommen, og de første kristne levde med en forventning om at Jesus snart skulle komme tilbake for å ta bort alt det vonde i verden. Troen på en framtidig dom er troen på at det urettferdige i verden ikke har siste ord. På dommens dag skal det vonde og det gode, i verden og i våre liv, settes ord på og bli kjent.
Dommen kan gjøre oss redde, men da er det viktig å huske på at vi tror på en nådig Gud som elsker alle. Vi kan altså komme til Gud og være ærlige om det som er galt i livet vårt, be om tilgivelse og få starte på nytt. Guds kjærlighet og nåde gjelder også på dommens dag.



Jeg tror på Den Hellige Ånd,
Ånden er den tredje personen, eller rollen, til Gud. Kristendommen tror, i motsetning til jødedommen og islam, at Gud er både tre og ́en. Dette kan være vanskelig å forstå. Samtidig sier det noe viktig om Gud: at Gud er relasjon, altså et forhold. Gud består av tre framtoninger som forholder seg til hverandre, og Gud ønsker også en relasjon til oss mennesker. Denne relasjonen blir mulig gjennom Den Hellige Ånd. Helt først i bibelen leser vi om at ”Guds Ånd svevet over vannene” og ga liv. Jesus snakker om at Ånden skal hjelpe og veilede de kristne til å tro og til å leve på rett måte.

en hellig, allmenn kirke,
Kirken er fellesskapet av alle døpte. At kirken er hellig, innebærer at den er et spesielt fellesskap hvor Gud er til stede. Paulus, den første kristne misjonæren, snakker om kirken som kroppen og Gud som hodet. Samtidig som kirken er hellig, er den samtidig allmenn, ”alminnelig” og for alle.

de helliges samfunn,
Jesus sier at hvor to eller tre er samlet, er han midt iblant dem. Når mennesker samles i tro på Jesus, tror vi altså at dette er et helt spesielt fellesskap.

syndenes forlatelse,
Forlatelse er det samme uttrykket som i ”om forlatelse”. Vi kan også bruke ordet tilgivelse. Vi tror altså at alt det gale vi mennesker har gjort, mot oss selv, mot andre mennesker, mot naturen og mot Gud, kan tilgis av Gud. Alt vondt vi har gjort, både det vi sliter med dårlig samvittighet for og det som vi har glemt, kan vi legge bak oss.

legemets oppstandelse
I motsetning til andre religioner, tror kristendommen at sjelen ikke lever videre etter døden. Vi tror ikke på sjelevandring eller karma. Døden er endelig, både for kroppen og sjelen, men Jesus har overvunnet døden gjennom si oppstandelse. Derfor skal også vi få stå opp.

og det evige liv.
Kristendommen tror på et evig liv. Dette livet begynner allerede nå, fordi Jesus har overvunnet døden. Troen på at det gode har seiret over det onde, og at døden ikke er slutten på vår tilværelse, setter oss fri til å kunne tro på og leve i Guds kjærlighet.

Amen.
”Amen” er en gammel jødisk formell som bekrefter og fastslår noe som er sagt.

Dersom du ønsker å få vite mer om kristendommen, vil jeg anbefale Markusevangeliet i Bibelen. Dette er den eldste fortellingen (fra cirka år 60) om Jesus, og også den korteste. Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål eller tanker rundt kristendommen.